Spill levende - iscenesettelse av fortellinger fra fortid og samtid

Målgruppe: 

1.-10.trinn
Aktuelle fag: norsk, KRLE og naturfag

Læringsutbytte for elevene:
Gjennom å utforske og formidle fortellinger fra ulike kulturer og epoker får elevene lært om temaet i dybden ved å aktivisere tanker, følelser og kropp samtidig. De får øvd seg på muntlige ferdigheter, stimulert sin forestillingsevne og utfordret sin samarbeidskompetanse. Slik vil elevene kunne bli kjent med hverandre på en annen måte. Det kan bidra til å bygge bedre læringsmiljø i klassen.

Beskrivelse

Læringsressursen dreier seg om iscenesettelse/dramatisering/ kroppsliggjøring av historiske, kulturelle og litterære fortellinger fra fortid og samtid. Det kan for eksempel være en novelle, et dikt, utdrag fra en bok/hel bok, skuespill, eventyr, en historisk fortelling eller andre tekster hentet fra fag som norsk, KRLE og samfunnsfag. Gjennom arbeid med iscenesettelse av fortellinger skaper man grunnlag for dybdelæring, utforsking, refleksjon og samtale rundt sentrale tema og problemstillinger i menneskers liv og historie. En iscenesettelse innebærer et felles utgangspunkt for dramatisk samhandling, enten det er planlagt eller improvisert, og omfatter bruk av kropp, stemme, roller og relasjoner.

Praktisk gjennomføring/prosess+

I arbeid med estetiske læringsprosesser, bør læreren være ekstra bevisst på å ha klare rammer for arbeidet og gruppeinndelingen.


Struktur for arbeidet
I arbeid med estetiske læringsprosesser, bør læreren være ekstra bevisst på og aktiv i gruppeinndelingen og ikke overlate denne til elevene selv. Elevene trenger trygge grupper, som åpner for at alle i gruppen kan bidra og tør å delta, både i prosess og eventuell visning.

Elevene bør få en klar formening om tiden de har til rådighet og hvilke praktiske fasiliteter de har tilgjengelig – rom, hjelpemidler, lærerveiledning etc. – før de begynner.

Hver time bør struktureres slik at det er sammenheng mellom øvelser man bruker for oppvarming og hva man skal jobbe med videre i timen. Uavhengig av om man planlegger et kort eller langt prosjekt, bør det være en tydelig progresjon i arbeidet. Med uerfarne elever bør man begynne med øvelser som ikke krever mye eksponering av den enkelte, øvelser der hele klassen gjør noe samtidig eller øvelser i grupper på to og to.

På vei mot et ferdig produkt, dersom det er målet med prosessen, kan lærer definere delmål/stopp-punkter hvor gruppene skal være ferdig med en bestemt del (gjerne en avgrenset situasjon, viktig hendelse eller et avgjørende møte) som de kan få veiledning/tilbakemelding på. Dette kan være særlig viktig for å få til en god fremdrift i arbeidet.

Velge fortelling/scene/utdrag
Arbeid med en tekst eller fortelling kan begynne med at læreren introduserer denne gjennom et anslag: musikk, bilder, høytlesning etc., som fanger essensen og setter stemningen for arbeidet elevene skal inn i.

Man kan velge å la alle gruppene jobbe med samme (del av) fortellingen, eller man kan gi hver gruppe sin del. Dersom man velger det sistnevnte, kan det være fint å jobbe med overganger mellom hver gruppe, og slik skape en felles iscenesettelse/visning. Man kan også la gruppene velge blant et begrenset antall scener/utdrag/fortellinger.

Arbeid med teksten/fortellingen
Elevene kan arbeide med – eller bearbeide – fortellingen/teksten på flere ulike måter. Her følger noen forslag:

• Lage et manus med replikker – husk sceneinndeling og sceneanvisninger.
• Dele inn teksten i «hendelser» og modellere tablåer eller lage bevegelsessekvenser med utgangpunkt i disse.
• Velg å fortelle historien fra en birolle sitt ståsted; hvordan ser fortellingen om Rødhette ut fra ulvens ståsted? Jegeren?
• Ha én forteller som forteller historien, mens de andre parallelt spiller/mimer/danser det som fortelles.
• Gi iscenesettelsen to lag: noen spiller/kroppsliggjør de konkrete rollene i fortellingen og noen spiller/kroppsliggjør undertekst, følelser og tanker hos disse rollene.
• Lag et undervisningsforløp der en fortelling eller annen tekst utforskes, med teksten som en ramme der dramaaktiviteter inngår sammen med andre læringsaktiviteter som lesing, skriving. Dramaaktivitetene kan for eksempel være lærer-i-rolle, tablå, intervju eller møte med en figur, rollemodellering.

Hvor og når finner handlingen sted: fiksjonsuniverset
Her kan lærer og elever sammen finne frem til hvor og når handlingen finner sted og hvordan man kan kommunisere dette til et eventuelt publikum. Ønsker man å bruke møbler eller annet til scenografi? Rekvisitter?

Øvelser knyttet til de enkelte komponentene

For å utforske muligheter og utvikle ferdigheter i arbeidet med iscenesettelse kan man velge å jobbe med de ulike komponentene hver for seg. På denne måten vil selve hovedmålet/sluttproduktet bli stadig mer detaljert og nyansert. De ulike komponentene som inngår i iscenesettelsen er rolle/karakter, kropp, stemme og relasjoner.

Rolle/karakterarbeid:+

I rollearbeid, eller karakterarbeid, jobber elevene med å fysisk, emosjonelt og kognitivt utvikle forståelse for og innsikt i noe utenfor seg selv: karakterer i form av for eksempel mennesker, dyr eller abstrakte figurer. Rollearbeid inkluderer arbeid med kropp og stemme, samt arbeid med å sette seg inn i hvordan det er å være noen andre enn seg selv. Arbeid med utvikling av rollens bakgrunn og omstendigheter kan inngå.

Eksempel øvelse: Intervju eller møte med en figur
Velg en figur/karakter fra fortellingen/teksten/scenen gruppen arbeider med. Her gjelder det å finne ut hvem figuren er. Hovedpoenget er at den som intervjues, svarer i rolle. Vi kan si at vi går inn i en improvisasjon der roller mer eller mindre skapes ut fra spørsmålene som kommer (hva heter du, hvor bor du, hva liker du best, hvorfor ser du så lei deg ut, kjenner du, hvorfor gjorde du…).

Begrunnelse:
Dette er en trygg måte å begynne arbeidet med å bli kjent med en rolle/karakter på. Intervjuet kan gjøres i grupper der den som blir intervjuet sitter i midten og resten av gruppa deler på å stille spørsmål, eller grupper på to og to. Både elevene som spør og eleven som svarer er med på å utvikle et mer fullstendig og nyansert bilde av en karakter. Metoden trener evnen til å stille gode spørsmål, til å lytte og til å forstå en rolle de ikke er selv.
Bygger på «7 veier til drama»Mjaaland Heggstad, Fagbokforlaget, 3.opplag 2012

Kropp:+

I rollespill arbeider eleven med kroppen, gjennom utrykk og formidling. Hvordan karakteren beveger seg påvirker motorikk, kraft, tempo, koordinasjon osv. Ulike gester og aksjoner/handlinger kan også inngå i dette arbeidet, i tillegg til forflytning i tid og rom. Å uttrykke og formidle en karakter handler også om hvordan ulike stemninger/følelser uttrykkes kroppslig.

Eksempel øvelse:
For å bli kjent med kroppens uttrykkspotensial kan vi gjøre en øvelse som handler om å utforske begreper som tempo/fart/tid, kraft og flyt. En måte å starte en slik øvelse på er å be alle elevene spre seg rundt i rommet, alternativt til én side av rommet for deretter å forflytte seg over til andre siden. Lærer kan snakke elevene igjennom øvelsen ved å bruke beskrivende adjektiver og kjente eksempler. Kanskje ber lærer elevene bevege/forflytte seg som en sommerfugl som føler seg fri og lett, eller som en løve på jakt, som om kroppen består av flytende vann eller som om elevene går i motvind gjennom en storm etc. Jo flere adjektiver og beskrivende ord lærer bruker her, jo lettere vil elevene kunne omsette kvalitetene til bevegelse. Det kan være fint å få elevene til å sette ord på opplevelsene ved å si noe om hvilke valg de tok underveis, eller hva de oppdaget passet/fungerte.

Begrunnelse:
Gjennom dette arbeidet får elevene kjenne på ulike måter å bevege seg på som påvirker bruk av kraft, tempo og flyt. En bevisstgjøring av at kvaliteten på bevegelsen henger sammen med intensjonen: hva man opplever og hva man uttrykker, vil kunne styrke rollearbeidet og gjøre uttrykket tydeligere og mer helhetlig.

Stemme:+

Stemmearbeid kan knyttes til den rent fysiske utforskingen av stemmen som instrument, den kreative bruken av stemme, stemmen som uttrykk og til scenisk arbeid. Arbeidet gir bevissthet rundt stemmebrukens påvirkning på oss selv, våre omgivelser og som scenisk virkemiddel, for eksempel som del av rolleutvikling, som lydkulisser e.l. Stemmearbeid er tett knyttet opp mot arbeid med kroppen.

Eksempel øvelse: Lydspor
Lag et lydspor som enten spilles inn eller fremføres «live» ved å legge på lyder til handlingen ved hjelp av egne stemmer. Vi kan for eksempel lage skogens lyder, gatens lyder eller lyder under dramatiske hendelser som brann og naturkatastrofer. Lyden kan øke og falle, den kan vandre fra den ene siden av rommet til den andre. Lydsporet blir en slags «poetisk» forsterkning av situasjoner.

Begrunnelse:
Arbeid med å lage lydspor til et tablå/en iscenesettelse, øver evnen til å forstå og forestille seg omgivelsene rundt situasjonen man iscenesetter og kan være et godt virkemiddel i den ferdige iscenesettelsen.

Relasjoner:+

I iscenesettelse av ulike scener/situasjoner fra fortellinger vil eleven være en av flere karakterer. Relasjonen mellom karakterene kan uttrykkes og formidles gjennom hvordan de henvender seg til hverandre, hvordan de er plassert og forflytter seg i rommet i relasjon til de andre og hva slags tanker de har om de andre, for eksempel. Gjennom dramatisk samhandling eller kollektivt kreativt arbeid, trener elevene sine egne relasjonsevner.

Eksempel øvelse: Bilde/ tableau
For å utforske relasjoner mellom roller/karakterer i en situasjon/scene kan man starte med en øvelse vi kaller bilder i bevegelse. Det er flere måter å gjøre denne på. En av dem er at de ulike rollene får et nummer hver f.eks. fra 1-5. Den som har tallet 1 plasserer seg et sted i rommet og i en posisjon den ønsker ut ifra stemning/karakter/situasjon. Her kan hele kroppen/kroppsspråk, ansiktsuttrykk og blikk være med. Raskt etter plasser nr.2 seg i en relasjon til den første personen: foran, bak, ved siden av, nær, langt fra etc. vendt mot eller bort fra etc. som den synes er hensiktsmessig for å uttrykke stemning/relasjon. Nr.3, 4 og 5 (dersom det er 5 i gruppen) gjør det samme. Når alle har funnet sin posisjon kan nr. 1 først endre sin/finne en ny, deretter de andre i rekkefølgen. Dette utforskes en stund. Til slutt kan man bestemme seg for å beholde et visst antall bilder og øve på å huske rekkefølgen på dem. Når disse er satt, kan alle forflytte seg samtidig fra et bilde til et annet.

Begrunnelse
Øvelsen er nyttig når det gjelder å utforske hvordan plassering i rom, kroppsspråk og ansiktsuttrykk kan fortelle (publikum) mye rent visuelt, det vil si bare gjennom bilder og uten replikker. Man kan bruke bilder som dette når man begynner å jobbe med iscenesettelsen av fortellingen.

Ansvarlig for opplegg:
Betine Fiskaa Johannessen (DTP), Anette Sture Iversen (SANS).

Kobling til fag, kompetansemål og overordnet del

Forankring overordnet del:
Overordnet del fremhever betydningen av at utdanningen skal gi eleven historisk og kulturell innsikt, forståelse for kulturarv og kulturtradisjoner. Andre sentrale begreper er demokrati, samarbeid, skaperglede, utforskertrang, kritisk tenkning, etisk bevissthet og refleksjon. I denne læringsressursen hvor fortellinger iscenesettes, og (etiske) dilemmaer diskuteres, omfattes potensielt alle de nevnte dimensjonene i innhold og arbeidsmåter.

Eksempler på fag og kompetansemål:

Norsk+

I norskfaget er det å utforske og formidle tekster sentralt, det samme gjelder å uttrykke tekstopplevelser, ikke bare muntlig, men gjennom lek, bevegelse og kreative uttrykk. Gjennom iscenesettelse av scener/situasjoner/handling fra ulike tekster vil eleven kunne jobbe kreativt og øve seg på formidling hvor også muntlige ferdigheter inngår.

Kompetansemål:

• Uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter
• Beskrive og fortelle muntlig og skriftlig
• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
• Holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser

KRLE+

I KRLE er presentasjon av fortellinger og trosforestillinger fra ulike kulturer og religioner sentralt. Disse presentasjonene kan ta form av rollespill og iscenesettelse. Sentralt er også å samtale rundt de problemstillingene som fortellingene introduserer.

Kompetansemål:

• Samtale om og presentere sentrale fortellinger og trosforestillinger i kristen tradisjon
• Samtale om og presentere sentrale fortellinger og trosforestillinger fra østlige og vestlige religiøse tradisjoner
• Sammenligne og presentere årstider og høytider i samiske tradisjoner, kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner, som kulturarv

Naturfag+

I rollespill og iscenesettelse jobber elevene med kroppene sine. Arbeid med å få frem en karakter/person kan handle om hvordan personen beveger seg og dette kan knyttes til kunnskap om motorikk, muskler og skjelett. I arbeidet inngår også sansearbeid.

Kompetansemål:

• Utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon
• Beskrive hvordan muskler og skjelett fungerer, og knytte dette til bevegelse

Samfunnsfag+

I samfunnsfag kan estetiske læringsprosesser legge til rette for dybdeforståelse for historiske hendelser, politiske bevegelser og aspekter ved nåværende og tidligere samfunn. Ved å jobbe med forestillingsevnen, opparbeider elevene evne til innsikt i og forståelse for andre kulturer og andre tidsepoker.

Kompetansemål:

• Utforske og presentere korleis menneska levde for éin til to menneskealdrar sidan
• Reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
• Samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar

Kontaktinformasjon
Anette Sture Iversen
Senter for dansepraksis
sans@dansepraksis.no